Mild ettermiddagsbris i Indian Creek gjør denne kvinnen salig.
Først av alt: beklager det veldig rotete innlegget som ble lagt ut sist. vi var i total tidsbeit!
Siden dette i bunn og grunn er Hannas blogg, tenkte jeg å skrive et innlegg om Hannas hverdag nå for å belyse det fra et annet perspektiv enn hennes eget. Dere lurer vel på åssen hun har det om dagen. Og her kommer mitt syn på saken. Jeg er en evig forkjemper for lister, så oppsummeringa kommer i listeform.
* Hanna er i Indian Creek, og hun elsker dette stedet. Hun har et spesielt blikk når hun ser ut over landskapet - et blikk som nesten overgår måten hun ser på El Cap på. Hun elsker sandsteinen, de beinharde ubarmhjertige rissa, denna plassen er hennes lekeplass!
* Petter er tilbake. Det betyr knising fra teltet, kyssing i tide og utide(menvent, hva er vel egentlig "utide"? kyssing er vel alltid bra!), en ekstra gnist i øya hennes. Som hun har lengta..!
* Hanna får gjort sin yoga. Et bevis på trivsel!
* Hanna kan endelig la seg selv tenke at hun kan, skal, klatre! Etter lang tid i fotsopphelvete.
* Hennes overutviklede øye for små små detaljer har endelig kommet tilbake. Til nå har denne egenskapen stort sett gått med til å holde øye med hva som skjer mellom lilletåa og den ved siden av. men nå har hun starta igjen i god gammaldags stil: hun ser så mye MER enn oss andre dødelige.
Og for de veldig nyskjerrige: ja, hun sender, og er i forbløffende god form. Inspirasjon og læremester! (som tilogmed har klart å overtale en ihuga laybackfanatiker om at det faktisk noen ganger kan lønne seg å jamme.)
Øye for detaljer? Definitivt.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar