Gjesteinnlegg nummer tre kommer i korte trekk til å handle om Heltinnen Hanna.
Heltinnen Hanna som etter en hel vår med ussel, spak, syk og elendig kropp holder humøret oppe her i Camp 4 - selv om hennes egne forventninger om turen har måttet bli senka betraktelig("oppe"= stort sett langt over det nivået vi andre dødelige klarer å holde)
Som på tross av denne lumske kroppen sammen med Petter klatrer Salathe i stekende hete; jobber knallhardt i massevis av dager med håpet om at kroppen skal fikse påkjenninga - fordi det er dette hun har tenkt på siden usa-turen ble påtenkt for et år siden.
Som trøster meg når jeg er lei meg, og som ler med meg når jeg er glad. Siden jeg er av den typen som liker sentimentale karuseller hender begge deler relativt ofte.
Som kjemper seg gjennom den ekleste vondeste mest slitsomme gruuusomme OW'en jeg noensinne har vaert inne i - (en prestasjon som for øvrig skapte taus beundring blant samtlige taulag på veggen den dagen: "Who is this woman??" Spør en polakk meg når jeg står på standplass under denne beryktede lengden mens Hanna puster seg oppover gjennom sprekken fra Helvete. "The woman of my dreams" svarer jeg. )
Helteinnen Hanna som presser føttene sine, som ser ut som om de har vaert en runde i sirkelsaga, ned i altfortrange klatresko og klatrer alle lengdene på Rostrum i fri, noe jeg ikke hadde gjort hadde jeg hatt superduperkrefter. Og som svarer ydmykt unnvikende på mine spørsmål om hvordan det EGENTLIG går med foten, som i stedet for å klage smiler og klapper meg på kinnet og sier at vi har det fint på tur.
Som svelger et uendelig stor og ikke minst ufortjent legeregning med noen få sukk, veldig mange smil og kun antydning til noen få velfortjente tårer, og som klarer å le av det hele og det faktum at litt sopp skal tilbringe så mye smerte og frustrasjoner.
Som oppriktig gleder seg på mine vegne når jeg har vaert oppe i veggen og hun har sittet i Camp 4 nok en dag og tvinnet tumler og venta på at kroppen hennes skal begynne å oppføre seg.
Finnes Heltinnen Hanna på riktit? Eller eksisterer hun bare i min egen fantasi?
I alle fall, så takker jeg for at hun er her sammen med meg. Hun er min heltinne!
-Hild
e
Heltinnen Hanna som etter en hel vår med ussel, spak, syk og elendig kropp holder humøret oppe her i Camp 4 - selv om hennes egne forventninger om turen har måttet bli senka betraktelig("oppe"= stort sett langt over det nivået vi andre dødelige klarer å holde)
Som på tross av denne lumske kroppen sammen med Petter klatrer Salathe i stekende hete; jobber knallhardt i massevis av dager med håpet om at kroppen skal fikse påkjenninga - fordi det er dette hun har tenkt på siden usa-turen ble påtenkt for et år siden.
Som trøster meg når jeg er lei meg, og som ler med meg når jeg er glad. Siden jeg er av den typen som liker sentimentale karuseller hender begge deler relativt ofte.
Som kjemper seg gjennom den ekleste vondeste mest slitsomme gruuusomme OW'en jeg noensinne har vaert inne i - (en prestasjon som for øvrig skapte taus beundring blant samtlige taulag på veggen den dagen: "Who is this woman??" Spør en polakk meg når jeg står på standplass under denne beryktede lengden mens Hanna puster seg oppover gjennom sprekken fra Helvete. "The woman of my dreams" svarer jeg. )
Helteinnen Hanna som presser føttene sine, som ser ut som om de har vaert en runde i sirkelsaga, ned i altfortrange klatresko og klatrer alle lengdene på Rostrum i fri, noe jeg ikke hadde gjort hadde jeg hatt superduperkrefter. Og som svarer ydmykt unnvikende på mine spørsmål om hvordan det EGENTLIG går med foten, som i stedet for å klage smiler og klapper meg på kinnet og sier at vi har det fint på tur.
Som svelger et uendelig stor og ikke minst ufortjent legeregning med noen få sukk, veldig mange smil og kun antydning til noen få velfortjente tårer, og som klarer å le av det hele og det faktum at litt sopp skal tilbringe så mye smerte og frustrasjoner.
Som oppriktig gleder seg på mine vegne når jeg har vaert oppe i veggen og hun har sittet i Camp 4 nok en dag og tvinnet tumler og venta på at kroppen hennes skal begynne å oppføre seg.
Finnes Heltinnen Hanna på riktit? Eller eksisterer hun bare i min egen fantasi?
I alle fall, så takker jeg for at hun er her sammen med meg. Hun er min heltinne!
-Hild
e
